sparetiltak

Rørlegger Svarstad

En mester bedrift. 

Sparetiltak for å få ned energiforbruket. 

Bereder.

Ved å justere ned termostatinnstillingen på varmtvannsberederen vil varmetapet fra berederen til omgivelsen avta noe. Sparepotensialet er imidlertid begrenset – vanligvis mindre enn 100 kroner per år ved å sette temperaturen ned til 65 grader.

Bakterievekst (Legionella) kan oppstå dersom temperaturen settes lavere enn 55 grader. For å være helt på den sikre siden, anbefaler vi derfor 65 grader.

Sparedusj.

Montering av sparedusj er et enøk-tiltak som har meget god lønnsomhet. Tommelfinger- regelen sier: Skifter du til sparedusj, halverer du "dusj-kostnadene" dine.

Sparemulighetene avhenger av hva slags dusj-type du har fra før, vanntrykk, dusjvaner og antall personer i husholdningen.

Eldre dusjer bruker opptil 24 liter per minutt – nye sparedusjer 6-10 liter i minuttet. For å måle "hvor i terrenget" din egen dusj befinner seg, kan du benytte en vanlig 10 liters bøtte. Sett termostaten på kaldt, skru på dusjen, hold bøtten under og ta tiden på hvor fort den fylles. Er den full på under 45 sekunder, bør du skifte til sparedusj.

Men hva blir gevinsten i kroner og ører?

La oss sette opp et konkret regnestykke:

Dersom forskjellen mellom gammel dusj og sparedusj er fem liter per minutt, vil du spare i overkant av 1.000 kroner i året hvis du og din familie tilsammen tar 20 dusjer i uken á ti minutters varighet.

Ikke koster den stort heller – sparedusjen. Du kommer veldig langt med 150 kroner – mange steder får du dem til langt under den prisen. Investeringen vil derfor som regel være inntjent i løpet av noen få måneder. Deretter sparer du flere hundrelapper – hvert år i mange år fremover.

Vannlekasje.

Utette kraner er sløsing med både energi og vann. En varmtvannskran som drypper øker i gjennomsnitt energikostnadene dine med 150-300 kroner i året.

Mange har en kran som står og drypper til stor ergrelse. Hvis du visste hva dette koster, vil ergrelsen bli enda større! Prislappen avhenger selvsagt av størrelsen på lekkasjen og temperaturen på vannet. Drypper kranen langsomt – la oss si en dråpe i sekundet – forsvinner det ut ca 7.000 liter, eller syv kubikkmeter i året. Lekker den med hurtigere drypp, forsvinner det ut rundt 30 kubikkmeter med vann årlig. 100.000 liter, eller 100 kubikkmeter, vann går tapt om kranen så vidt renner.

Er disse 100.000 literne som renner ut varmtvann – med en temperatur på ca. 60 C – forsvinner det ut omtrent 6.400 kWh (kilowattimer) i vasken hvert år. Med en elektrisitetspris på 50 øre/kWh vil denne sløsingen koste deg over 3.000 kroner!

Sløsing med varmtvann øker ikke bare utgiftene til energi), men øker også – sammen med kaldtvann – utgiftene til vann og kloakk.

I de fleste norske kommuner betaler man riktignok et fast beløp for vann og kloakk i forhold til byggets størrelse. Men enkelte steder betaler innbyggerne vann- og kloakkavgift etter virkelig forbruk, som avleses på egen måler ved vanninntaket i huset.

Mange steder er dessuten rent vann i ferd med å bli en knapphetsressurs. Samfunnet investerer store summer i å skaffe oss rent og godt vann. Sløsing med vann blir lett et miljøproblem.

Vannlekkasjer er derfor både dårlig ressursutnyttelse, dårlig miljøvern, og ikke minst dårlig energiøkonomi. Ta kontakt med rørleggeren og be ham skifte pakninger dersom du ikke greier det selv. Om nødvendig, skift hele armaturen. (Husk å stenge hovedstoppekranen).

Vær også oppmerksom på at det finnes sparedyser til kranene på kjøkkenet og badet.

Dusj deg "rik"

Det er ikke vanskelig å skjønne at vi bruker mer vann – og dermed mer energi – når vi bevilger oss et karbad enn når vi tar en "sparedusj". Men hvor stor er egentlig forskjellen?

Dusjer du i 10 minutter med en sparedusj som bruker 10 liter i minuttet, koster det deg ca. to kroner med en elektrisitetspris på 50 øre per kilowattime (kWh). Et karbad med en vannmengde på 200 liter er omtrent dobbelt så dyrt. Tilhører du dem som i tillegg betaler for vann og avløp etter målt forbruk, kan du plusse på kostnaden med ytterligere 60-70 prosent. I enkelte kommuner er vann- og kloakkavgiften så høy at et karbad (eller en dusj med gammelt dusjhode) koster rundt en tier. På årsbasis blir dette store beløp for en familie.

Du kan også spare mye på varmtvannsforbruket ved å benytte termostatarmaturer. Disse stiller du inn på den temperaturen du ønsker. Dermed holdes temperaturen konstant, og du bruker ikke mer varmtvann enn nødvendig.

Ved å bruke termostatarmaturer sparer du også det varmtvannet som ellers går med mens du skrur på kranene for å føle deg frem til den riktige temperaturen før du begynner å dusje. Dessuten blir dusjkomforten bedre når vi slipper temperaturvariasjoner i dusjvannet.

Hvis du går tomt for varmtvann fordi du har for liten varmtvannsbereder, kan det ofte være nok å skifte til sparedusjhode, sette sparedyse på vannkranen eller tette vannlekkasjer i stedet for å bytte til en større bereder. Her er det penger å tjene både på kort og lang sikt!

Fyll opp maskinene!

Ved å vaske med fulle vaske- og oppvaskmaskiner sparer du lett 40-50 maskinkjøringer per år. I sparte energikostnader vil dette utgjøre drøye 100 kroner - pluss vaskemiddel!

Vi har allerede konstatert at det finnes flere "vanntyver" i boligen din. Utette kraner, gammeldagse dusjer og badekar er de største "kjeltringene", men i mange hus finnes det også gammelt sanitærutstyr som sløser med både vann og energi. Undersøkelser viser at du ved å skifte ut slikt utstyr kan spare om lag en fjerdedel av vannforbruket.

En wc-cisterne som suser er ikke en uvanlig lyd. Men visste du at det kan gå tapt så mye som 400.000 liter rent vann i året (400 kubikkmeter) gjennom en cisterne som renner?